Kautokeino kommune pleier vanligvis ikke å bryte offentlighetsloven, men dette var en meget spesiell sak som vi ikke hadde fått hjelp til å håndtere fra noen hold, hverken Statsforvalter, KS eller departementet kunne gi oss råd eller veiledning.

Ingen av de det var varslet om hadde fått beskjed fordi arbeidet med saken var ikke startet. Likevel klagebehandlet Statsforvalteren et innsynskrav om selve varselet og sendte sladdet versjon til media med en sladding som kommunen mente ikke var tilstrekkelig.

Når det så kom klage på at kommunen ikke gav innsyn i Kent Valio sin presentasjon til formannskapet, ble klagen, i henhold til loven, oversendt til Statsforvalter for klagebehandling. De kunne ikke behandle klagen fordi vi valgte å ikke legge ved presentasjon. Fungerende kommunedirektør vurderte at det var best å avvente med innsending til vi hadde fått mer klarhet i hvordan saken skulle håndteres videre. 

Kombinasjonen varsling om kritikkverdige forhold og åpenhet må man være varsom med. Vi valgte å utsette et svar på innsyn i denne spesielle saken, til den var avklart, det er valget vi gjorde, ikke det å bevisst bryte loven.

Det tok 5 måneder før vi fikk den avklaringen, straks den var mottatt ble presentasjonen oversendt Statsforvalteren.

Kautokeino kommune har ikke til hensikt å bryte offentlighetsloven ved normale innsynsforespørsler. Kautokeino kommune er for åpenhet og mener ikke at det er greit å bryte loven med vilje. Men det burde finnes lovverk som verner varslingssaker til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver. Ved å gi innsyn i varslingssaker skremmer man kanskje ansatte fra å tørre å varsle om kritikkverdige forhold. Et annet element i saken var viktigheten av å ivareta rettssikkerheten for enkeltpersoner involvert i varslingssaker, vi stod i et valg mellom denne rettssikkerheten og åpenhet, og valgte å verne de det var varslet om, inntil saken var avklart.

I et lite samfunn kan avveiningen mellom åpenhet og rettssikkerhet for enkeltpersoner være utfordrende, det er mange hensyn å ivareta.