I Norge har vi til sammen tre styringsnivåer. Det øverste nivået er Storting og regjering som styrer staten Norge. Nivå to er fylkeskommunen. Fylkeskommunens oppgaver er blant annet videregående opplæring, tannhelsetjenester og skoleskyss, med noen få unntak, som for eksempel Samisk videregående skole og reindriftsskolen, som er i Kautokeino, som er underlagt departementet og ikke fylkeskommunen. Kommunen er det tredje og nederste styringsnivået. Kommunen sikrer innbyggerne lokalt selvstyre i en del saker som nevnt over.

Hvordan styres Kautokeino kommune?

Det er politikerne som tar de store avgjørelsene i kommune, avgjørelser som for eksempel har betydning for mange/alle som bor i kommunen. De bestemmer eksempelvis om det skal bygges en ny skole og hvor mye penger som skal gå til det.  Og når de har bestemt seg for det, så er det administrasjonen som setter i gang arbeidet med å virkeliggjøre skolebyggingen. Og mens kommunestyret f.eks. har bestemt hvilke regler som gjelder når man f.eks. skal avgjøre hvem som kan få omsorgsbolig, så er det administrasjonen som tildeler slik bolig til den enkelte. Administrasjonen bruker da reglene som kommunestyret har bestemt. Politikerne styrer altså ikke det som jobbes med til daglig, det er administrasjonen som gjør det.

Politisk styring

I en kommune er det politikere som tar de politiske avgjørelsene eller de store avgjørelsene. Det vil si at de blant annet bestemmer kommunens budsjett, om det skal bygges en ny skole eller om vi skal ha et barne- og ungdomstilbud som for eksempel en is- og skøytebane.

I Kautokeino velger innbyggerne representanter til kommunestyret. Kommunestyret i Kautokeino har 19 representanter som representerer ulike partier og lister. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Ordføreren leder kommunestyret.

Formannskapet er kommunens nest øverste politiske organ. Formannskapet i Kautokeino har 5 medlemmer og ledes av ordføreren. Formannskapet forbereder saker til kommunestyret. De skal behandle økonomiplan, budsjett og skattevedtak før disse blir vedtatt i kommunestyret. De behandler også andre saker, som ikke går til kommunestyret.

Hvorfor velger man en slik modell? Formannskapet kommer med innstilling til ulike saker, det vil si at de anbefaler hva kommunestyret bør vedta i en bestemt sak. På denne måten har alle partiene fått mulighet til å påvirke en sak før den skal drøftes og vedtas av kommunestyret. Det er likevel ikke slik at partienes representanter bestandig følger innstillingen til formannskapet.

Administrativ styring

I en kommune er det ikke nok med politikere. Kommunen må ha en administrasjon som passer på at det som er bestemt i kommunestyret faktisk skjer. Den øverste lederen for administrasjonen er kommunedirektøren. Kommunedirektøren skal passe på at det kommunestyret bestemmer settes i gang, og har ansvaret for den daglige driften av kommunen. I Kautokeino har vi fem kommunalområder/-enheter; Kultur og oppvekst, sosiale tjenester (NAV), helse og omsorg, kommunedirektørens stab og teknisk enhet. Disse har sin egen kommunalleder.

Valg

I Norge har vi forholdstallsvalg. Enkelt forklart vil det si at partiet får like mange prosent representanter som det får prosenter av stemmer.

Hvem kan stemme?

Alle norske statsborgere som har fylt 18 år, eller som fyller 18 valgåret, kan stemme ved valg. Ved kommunevalg kan også innbyggere som ikke er statsborgere stemme, men da må du ha bodd i Norge i minst tre år.

Hvordan kan du være med å påvirke politikerne?

Ved å være aktiv! Du kan skrive leserbrev, være medlem i politiske partier eller sende en e-post til ordføreren. Du kan også påvirke gjennom ungdomsrådet, hvor det sitter en representant fra skolen din.

Men det aller viktigste du kan gjøre er å bruke stemmeretten din!